I år besøkte Jonas Gahr Støre vinterkurset til Norsk kiropraktorforening. Helseministeren tvitret etterpå at kiropraktorer er viktig førstelinje for å forebygge muskel- og skjelettplager og sa i sin tale på kurset at ”jeg har selv sett, hørt og erfart det kiropraktorer får til”.
Tvilerne tvitret tilbake: ”Tvilsom praksis” og ”Da ble du lurt. Der er ingen evidens for at kiropraktikk forebygger muskel- og skjelettplager”.
Det er nå snart førti år siden Stortinget vedtok at kiropraktorbehandling henvist fra lege er refusjonsberettiget. For syv år siden fikk kiropraktorer rett til å sykemelde, henvise videre og pasientene får direkte refusjon. Likevel lever forestillingene om tvilsom praksis og mangel på dokumentert virkning.
Det er på sin plass å rydde vekk misforståelsen rundt kiropraktorbehandlingen, hvilke lidelser hjelper det mot og hvorfor – bekreftet i praksis og av forskningen. Og ikke minst, hvilke lidelser har vi god erfaring med, uten at det er dokumentert av forskning.
I Norge siden 1922
Ordet kiropraktikk betyr å utføre med hånd, og stammer fra gresk. Daniel David Palmer er regnet som kiropraktikkens grunnlegger, og gjorde de første ledd-korreksjonene i 1895. De første kiropraktorene i Norge startet i 1922 og mye har skjedd siden dette.
Det finnes flere helseaktører som anvender manipulasjon som behandlingsform. Manuellterapeuter, naprapater, osteopater og kiropraktorer utfører det som de aller fleste refererer til som manipulasjon, men av disse, er det bare kiropraktorer og fysioterapeuter som har offentlig autorisasjon og kiropraktorer som primærkontakt. Selv om behandlingen kan i mange tilfeller virke lik, er flere vesentlige forskjeller, en av dem er den lange utdannelsen til kiropraktorer.
For å bli kiropraktor tar utdannelsen minimum 6 år. Selve universitetsstudiet tar 5 år og er etterfulgt av 1 års turnustjeneste der turnuskandidaten har en egen turnusveileder forhåndsgodkjent av Helsedirektoratet. Dette er krav fra statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Av de nevnte profesjoner er det bare kiropraktorer som innehar autorisasjon fra Helsedirektoratet. Som autorisert helsepersonell er man bundet av kravet til faglig forsvarlighet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven paragraf 4.
Hva gjør kiropraktoren?
Kiropraktikk er definert som “En helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt vurderer effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand”.
Kiropraktorer undersøker og behandler følgelig funksjonsforstyrrelser i nerve-, muskel- og skjelettsystemet. Vi vet at muskler og organer styres av vårt nervesystem, derfor anses nervesystemet som viktig og helt essensielt å undersøke når pasienten presenterer med ulike plager.
Nervesystemet vårt består av sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Hjernen, hjernestammen, lillehjernen og ryggmargen utgjør sentralnervesystemet, mens nervene som går ut fra hodet/ansikt, nakke, brystrygg og korsrygg/bekken utgjør det perifere nervesystemet.
Sentralnervesystemet må altså passere gjennom ryggsøylen for at informasjon skal nå de forskjellige organer. For at nervesystemet vårt skal fungere optimalt er det viktig at hjernen får kontinuerlig stimulering og informasjon fra resten av kroppen.
Hjernen har et stort somatosensorisk kart over hele kroppen. Somatosensorisk brukes om følelsesinntrykk som kommer fra kroppens overflate, som smerte, berøring, leddsans og vibrasjon. Hvis vi ligger på rygg med øynene lukket og noen berører din venstre lilletå, så venstre kne, så venstre hofte registrerer hjernen dette grunnet god tilbakemelding fra små reseptorer i huden som sender informasjon inn til ryggraden og videre opp til hjernen. Hjernen registrerer også kroppens posisjon når du står eller beveger deg med lukkede øyne via mange av de samme mekanismene.
For at nervesystemet skal fungere optimalt og utvikles, snakker vi om tre mekanismer
- Stimulering
- Integrering
- Respons/aktivering
Hvis vi tar eksempelet med lilletåen, og noen stikker deg med en nål (stimulering) sendes denne informasjonen inn til sentralnervesystemet (informasjonen integreres og oppfattes som ubehag) og du trekker tåen og foten vekk fra nålen (respons).
Disse tre mekanismene er helt essensielt for overlevelse, men også for normal funksjon av muskel-, organ- og skjelettsystemet. Ryggen vår består av 24 bevegelige ledd samt 3 bekkenben som utgjør bekkenet. Mellom hver ryggvirvel ligger det mellomvirvelskiver som bidrar til at vi kan bøye oss i alle mulig planretninger.
Hva er det så som kontrollerer og styrer ryggvirvlene?
Mellom ryggvirvlene ligger også små muskler og leddkapsler som sender informasjon inn til sentralnervesystemet om posisjon og bevegelse. Et ledd som beveger seg normalt sender da normal informasjon (stimulering) inn til nervesystemet, informasjonen blir integrert og responsen er økt aktivering/stramming av muskulatur som ligger nærme ryggraden for å stabilisere ryggen.
Ved normale tilfeller fører stimulering til økt stabilisering av muskler som igjen stabiliserer ryggen. Hvis dette leddet derimot ikke fungerer som det skal kaller vi dette for en leddlåsning, og stabiliseringen av ryggen blir nedsatt. Det er mange grunner til at leddlåsninger oppstår i ryggen: Fall, statiske posisjoner, tunge løft og stress er bare noen av de mange mulige årsaker.
Når en leddlåsning oppstår, forstyrres informasjonen og signalene mellom ledd, muskler og hjerne slik at normal bevegelse i leddet ikke er mulig. En kiropraktisk leddkorreksjon strekker disse musklene og leddkapslene som er proppfulle av nervereseptorer på en presis, rask og kontrollert måte, som vil bidra til økt og normalisert bevegelse i ryggen og følgelig bedret kommunikasjonen mellom disse strukturene og hjernen.
Ved å trene og bevege seg regelmessig, stimulerer vi også disse små musklene på samme måte som når vi er hos kiropraktoren, men med en mer global/helhetlig effekt. Men til forskjell fra trening har en leddkorreksjon derimot et spesifikt formål med å stimulere et spesifikt område med formål om global økt aktivering.
Hvor mange har vel ikke hørt om mennesker som har startet å trene og fort bemerker de positive effektene? Mange rapporterer lavere blodtrykk, sover bedre, går regelmessig på do, er mer konsentrerte samt får mindre smerter. Forklaringen er trolig et resultat av økt aktivering av reseptorer ryggen, økt informasjon inn til sentralnervesystemet, forbedret integrering og respons av sentralnervesystemet.
Aktivering av ryggen ved hjelp av trening og leddkorreksjoner, fører trolig til mange positive effekter i hele kroppen i tillegg til bedring av muskel- og skjelettplager.
Andre plager enn nakke og rygg
Selv om 90 prosent av befolkningen oppsøker kiropraktorer for hodepine-, nakke- og ryggsmerter hvor mange studier viser svært god dokumentert effekt; opplever vi ofte klinisk, at pasienter også rapporterer bedring i mange andre sekundære plager som blant annet fordøyelsesbesvær, menstruasjonssmerter og svimmelhet.
Samlebetegnelse på dette blir ofte kalt organiske-lidelser (O-lidelser). Disse plagene gir ofte ikke symptomer i form av smerte, og følgelig ikke registrert hos den enkelte eller rapportert til kiropraktoren før man overraskende opplever bedring. Vi vet at rundt 10 prosent av nervesystemet innehar smertefibre, så et velfungerende nervesystem er så absolutt ikke entydig med smerter.
Gode erfaringer, manglende forskning
Undersøkelse og behandling hos kiropraktor går ofte ut på å finne feilfunksjoner og leddlåsninger i ryggsøylen for deretter behandle dette. Da de fleste oppsøker kiropraktor for hodepine, nakke- og ryggsmerter kommer ikke alltid de andre O-lidelsene frem under den første samtalen med kiropraktoren.
Her er kiropraktorer opptatt av å informere pasienten om at selv om vi kan ha gode kliniske resultater på O-lidelser på samme måte som enkelte legemidler kan ha positive synergieffekter, er det fremdeles manglende forskning når det gjelder å stadfeste de positive effektene vi ser i klinikk. Skulle man likevel ønske å oppsøke kiropraktor for en O-lidelse, vil kiropraktoren gjerne prøve noen få behandlinger samt vurdere effekt fortløpende.
Hva er en leddkorreksjon og hva er bivirkningene?
En leddkorreksjon er svært spesifikk og følger ryggens naturlige koblede bevegelser. En kiropraktisk spesifikk ledd-korreksjon etter vitenskapelige nevrofysiologiske prinsipper er en kontrollert, presis og krevende manøver hvor man tar i betraktning alle plan som ryggvirvlene beveger seg i.
Det er en ferdighet som krever uttallige timer med tørrtrening, visualisering og praktisk øving for å kunne mestre fullt ut, det er en av grunnene til at universitetsutdannelsen tar 5 år.
Verdens helseorganisasjon (WHO) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten rapporterer kiropraktorbehandling for å være en trygg og effektiv behandlingsform med få milde og forbigående bivirkninger. Vanligste bivirkninger er lokal ømhet, trøtthet på behandlingsdagen.
Det er svært sjeldne alvorlige bivirkninger forbundet med ledd-korreksjons behandling utført av autoriserte kiropraktorer. Sammenlignet med tradisjonell medisinsk behandling kan derfor kiropraktisk behandling anses som trygt og med få forbigående og svært sjeldne alvorlige bivirkninger.
orginal artikel: http://forskning.no/meninger/kronikk/2013/03/derfor-virker-kiropraktikken